En nazihilsen er en nazihilsen

I forrige uke sendte en bekjent meg en kronikk skrevet av George Gooding, og introduserte ham spøkefullt som mitt «mørke speilbilde». I likhet med Gooding har jeg bånd til både USA og Norge. Ifølge Goodings bio er han dataingeniør; jeg er dataingeniør under utdanning. Vi er begge engasjerte i samfunnsdebatt. Men mens Goodings historie innebærer, slik jeg forstår, en slags bevegelse mot høyre politisk, har jeg reist i motsatt retning.

Min radikalisering langs høyresiden begynte mens jeg studerte ved høyskole tidlig på 2000-tallet. I løpet av de neste femten årene forfulgte jeg alle implikasjonene av mine egne tidlige bedreviter-tendenser og propagandaen som oppmuntret dem, inntil jeg i 2017 var løytnant i den hvite nasjonalistiske Alt-Right-bevegelsen i USA, og ledet kolonnen med hundrevis av khakikledde hvite menn som bar tente fakler gjennom campus i Charlottesville.

Etter hvert mer erfaring og selvrefleksjon, begynte det å demre for meg at jeg kanskje var «the baddie» og at mitt høyreorienterte syn var feil. Etter en tilbaketrukket periode med taushet i media, publiserte jeg en uttalelse der jeg fullstendig tok avstand fra mine tidligere synspunkter, assosiasjoner og handlinger.

Jeg er godt kjent med retorikken som forsvarer og unnskylder høyresiden, for jeg brukte tiår på å studere og produsere den selv. I tankene våre bygger den opp et bilde av en ruvende liberal hegemon – en ondskapsfull skurk som enten mobber sine motstandere til underkastelse eller lokker dem inn i ekkokamre, der dens egne feil og mangler aldri blir vurdert.

I Goodings fortelling er Elon Musks kritikere simpelthen sjalu liberalere som beskytter sin maktbase mot trusler utenfra. Musks tilknytning til nazisme og ytre høyre er imaginær, sier Gooding, og hvis du ikke ser det, beviser det bare at du er fanget i den liberale tankeboblen.

Dette er en slags First Price-kritikk, og nå om dagen er det enorm etterspørsel etter slikt. I USAs Vichy-alder springer tidsånden ikke så mye ut fra en stigende, organisert, militaristisk og fascistisk energi, men fra forvirring, utmattelse, nederlag, kollaps og opportunisme. For tjue år siden ville Trump blitt utstøtt av det politiske systemet som den ondartede svulsten han er, men i dag mangler det amerikanske politiske systemet og dets institusjoner, personifisert gjennom den aldrende Joe Biden, kapasitet til å konfrontere og beseire direkte og åpne angrep på dets fundament.

USA er i en sørgelig tilstand, og det blir sannsynligvis bare sørgeligere i den overskuelige fremtiden. Det er ikke hyggelig å tenke på. Hvis du foretrekker å ikke tenke på det, er fornektelse alltids et alternativ. Mange er fornøyde med å tro på Trumps erklæring om at han er sendt av Gud for å lede landet inn i en gullalder som alle gode, amerikanske borgere roper etter, og som bare en håndfull tapere motsetter seg. Andre er ikke så naive, og har i stedet bukket under for nihilisme.

Uansett er det nå et behov for å forsvare fornektende holdninger og tilbaketrekning fra den harde virkeligheten, et behov som manifesterer seg som markedsetterspørsel. Så du kan regne med at når Elon Musk gjør en tydelig nazihilsen, og umiddelbart gjentar den, som for å fjerne all tvil, vil en George Gooding dukke opp som tilbyr omhyggelige, beroligende veiledninger for hvordan du kan la være å tro det du ser rett foran øynene dine.

Slik Gooding formulerer det, er Musks nazihilsen en hallusinasjon manet frem av «The Establishment». Allerede på dette punktet i Goodings forklaring vil noen spørre seg: hvis Musk har blitt den rikeste mannen på planeten, tatt eierskap over en av verdens viktigste kommunikasjonsplattform, tatt over lederrollen for menneskehetens fremtid i verdensrommet og posisjonert seg som skyggeminister i den amerikanske administrasjonen, og fremdeles ikke kvalifiserer som del av etablissementet, med alt det innebærer av gransking og kritikk – betyr begrepet «etablissementet» egentlig noe i det hele tatt?

Poenget er å dekke over for leserne at Musk har gjennomgått den kanskje mest åpne og veldokumenterte radikaliseringsprosessen i historien. Mønsteret man ser i hans stadig tydeligere samhandlinger med nettbaserte rasister, fascister, nazister og antisemitter, som toppet seg med at han gjenåpnet X-plattformen for mange slike personer som tidligere var utestengt for åpenbare brudd på regler mot hatprat, er ingen hemmelighet for noen. Han har i flere tilfeller amplifisert kontoer og figurer som har som sitt budskap den såkalte «Great Replacement»-teorien: at den hvite rasen blir utskiftet med vilje av en tett kabal av mektige jøder.

Og det er også verdt å nevne at vennene hans har tatt den samme reisen. Venturekapitalisten Peter Thiel har i årevis finansiert et voksende nettverk av fascistiske mediepersonligheter og politikere, inkludert den nye visepresidenten JD Vance. Vances politiske posisjonering oppsummeres av hans nylige tilslutning til en bok av Jack Posobiec der Posobiec hyller karrieren til Francisco Franco og stempler folk på den politiske venstresiden som «umennesker». Og ingen diskusjon om fascistiske tech-milliardærer samlet rundt Trump er komplett uten i det minste en omtale av Marc Andreessen, som berømmet fascismens grunnlegger Filippo Marinetti som en «helgen» i sitt springende manifest. Den intellektuelle kapteinen for alle disse merkelige figurene er en hakeløs blogger ved navn Curtis Yarvin, som i et innlegg fra 2011 med tittelen «Anders Behring Breiviks ubestridelige menneskelighet» hevdet at angrepene 22. juli hadde riktig mål, men feil formulering. I en setning: alt vi diskuterer er i sammenheng med innsettelsen av en visepresident hvis mest umiddelbare intellektuelle innflytelse er åpenlyst imponert av Anders Breivik.

Bare dager etter nazihilsenen, økte Musk innsatsen ved å delta over videolink på et arrangement for det høyreekstreme partiet Alternative für Deutschland, et trekk som bekymrer jødiske interesseorganisasjoner. Dette var bare det siste av Musks vennlige gester mot AfD.

Gooding prøver å unnskylde Musks oppførsel som et utfall av hans Asperger-diagnose (jeg kunne påpekt at Asperger i dag er en utdatert diagnose, og at vårt eneste bevis for Musks tilstand er hans egne påstander, om jeg i det hele tatt godtok premisset om at milde utviklingsforstyrrelser får folk til å gi plutselige nazihilsener). Han nevner ingenting om det Musk har gjort for å forvandle X til en lekeplass for fascister, bortsett fra å gi ham ros fordi han har et «militant forhold til ytringsfrihet». Gooding klargjør i det minste hjelpsomt at denne militantheten mykner når den konfronteres med «enkelte lands nasjonale lover angående ulovlige ytringer», en indirekte henvisning til Musks samarbeid med myndigheter om å innføre sensurtiltak rettet mot politisk opposisjon innenfor deres grenser.

Men selv om du skulle være i ferd med å gå i surr og lure på om hvorvidt en nazihilsen faktisk er en nazihilsen, eller om Musk virkelig oppmuntrer giftige sosiale og politiske krefter, ikke gjør det, for husk: «the establishment»! Gooding presenterer oss for en liten parade av påståtte liberale grusomheter, inkludert journalistisk sensur i saker knyttet til Hunter Biden og «Twitter Files». Disse sakene tas opp med den hensikt å refokusere oss på det eneste målet Gooding aksepterer som kritikkverdig, ikke for å skape noen faktisk granskning eller dialog.

For hva viste egentlig all den forferdelige sensuren rundt Hunter Biden-saken, bortsett fra at mediefolk kanskje ante noe rart ved et partipolitisk hysteri som skiftet raskt fra det som nå er motbeviste løgner om Hunters forbindelser til et ukrainsk naturgasselskap, til en siklende fascinasjon over bilder av penisen hans? Avslørte «Twitter Files» en ondskapsfull sensuroperasjon, eller en sosial medieplattform som mer eller mindre prøvde sitt beste for å opprettholde et sammenhengende regelverk, noe som er notorisk vanskelig? Jeg vet egentlig ikke – jeg har bare så mye tid til å vie til uavhengig mediagranskning – men jeg vet også at jeg aldri vil få det endelige svaret fra Gooding.

Er du fortsatt så dum at du faktisk tror at en nazihilsen er en nazihilsen? I så fall kan det hende du er infisert av den liberale elitens syfilitiske biovåpen: WOKE-HJERNEVIRUSET! Det viktigste å huske om woke-hjerneviruset er at man må aldri prøve å faktisk forklare hva det er, for da gir du det bare næring. I stedet kan vi bare anta at det innebærer å ikke stille seg refleksivt med høyresiden i deres konstruerte kulturkrig.

Gooding bruker resten av teksten sin på å spørre retorisk: Hvordan kan Musk være nazist? Hvordan kan Trump være en fascist? Trump blir kalt fascist, ifølge Gooding, bare fordi «the establishment» er sjokkert over de fornuftige tingene han vil gjøre, som å gjenopprette orden i USAs lovløse innvandringssystem. Men det viser seg at også dette onde etablissementet har forsøkt å kontrollere innvandring, både for over ti år siden og så igjen under Bidens administrasjon, uten å vekke bekymringer for fascistiske tendenser.

Disse Demokrat-ledede forsøkene var rettet mot mer permanente, seriøse lovgivende avtaler i kongressen, heller enn kaotiske administrative dekreter. Og selv om de tok amerikanske borgeres bekymringer på alvor og tilbød milliarder av dollar til grensesikkerhet, innebar det ikke syke karakteriseringer av innvandrergrupper som kriminelle voldtektspsykopater, som har blitt så vanlige i Trumps taler at de knapt vekker oppmerksomhet lenger.

Hva gjelder Musk og nazisme, kan ingen egentlig vite hva som befinner seg i fyrens hjerte. Det eneste man kan si, om sannhet virkelig er ens ærend, er at Musk de siste årene har lent seg stadig tyngre og mer åpent mot fascistiske ideer, gitt plattform til og promotert hvite nasjonalistiske og antisemittiske sosiale mediakontoer, legitimert fascistiske argumenter, og vist støtte til høyreekstreme partier og prosjekter. Min tanke er at Musk er en dypt useriøs person som mangler evnen til noen gjennomtenkt ideologi overhodet, og at han hopper rundt som en trist liten gutteunge i MAGA-land fordi han mangler noe innvendig og av en eller annen grunn søker anerkjennelse fra «terminally online» raringer som deler «based memes» og «rare Pepes,» og poster N-ordet.

Dessverre er det ofte slik at sårede folk sårer folk, og sårede folk med større global medierekkevidde enn noen har hatt tidligere i historien, og som har gjort det til sitt oppdrag å angripe selve konseptene empati, anstendighet og seriøsitet i samfunnet ved å gladelig mane frem det verste i vår historie og vår karakter, virkelig sårer samfunnet.

Gooding har til syvende og sist rett når han sier at denne debatten koker ned til en kamp om hvilke ideer som skal fremmes i samfunnet. Han og jeg har tydeligvis tatt forskjellige valg når det gjelder hvilke ideer det skal være. Personlig bryr jeg meg omtrent like mye om Musks oppriktighet som jeg bryr meg om Adolf Hitlers. Det som betyr noe er de politiske og sosiale effektene som følger.

Det Trump og Musk kultiverer med sin retorikk og oppførsel, er et samfunn med kvinner og særlig menn som aksepterer mobbing, løgn, likegyldighet, fiendtlighet mot sannheten, rasisme, kvinnehat og til og med seksuelle overgrep mot kvinner som normalt og OK. Det er ikke den typen samfunnsmodell jeg vil være interessert i, uansett hva Gooding eller noen andre har å si om «The Terrible, Horrible, No Good, Very Bad Liberal Establishment».