Trump og unge menn i Norge
Hans giftig innflytelse i det norske samfunnet
Thomas Seltzer has been bullying me to write and publish more. With him standing over my shoulder, sweat dripping down my brow, I managed to put together a few hundred words about the cultural threat Trump and the United States pose to societies like Norway’s. Lasse Josephsen kindly worked my æøå-inflected English into something that passes as actual Norwegian. If you read fjord-gibberish, here is a post for you.
Trump og unge menn i Norge I de siste månedene har jeg hatt mange diskusjoner om min fortid i Alt-Right, den amerikanske ytre høyre-bevegelsen Den representerer en viktig form for energi og støtte for Trump, og hans mentalitet. Alt-Right er egentlig bare et nåtidig forsøk på å rebrande rasistiske mål og holdninger. Jeg jobbet tett med bevegelsens ledende figurer som dannet begrepet, la ut sine første manifester og utviklet budskapet gjennom blogger, medieopptredener, bøker og til slutt grasrotpolitisk. Før jeg ble avradikalisert, jobbet jeg for den hvite nasjonalistiske tenketanken National Policy Institute som administrerende direktør, og spilte en synlig rolle i Unite the Right-demonstrasjonen i Charlottesville, Virginia, som endte i opptøyer, vold, og en motdemonstrants død.
Spørsmål om fortiden min har naturlig nok en tendens til å lede mot de mest dramatiske høydepunktene (eller lave punktene) i historien min. Det jeg har hatt mindre mulighet til å bringe frem, og som dessverre blir et mer aktuelt tema i dag, er hva min historie avslører om det ytre høyres kvinnefiendtlige røtter, og hvorfor hat og likegyldighet mot kvinner begynner å dominere de sosiale holdninger til menn, nå og i fremtiden.
Mange av beslutningene tatt av den påtroppende Trump-administrasjonen vil ha konsekvenser for oss i Norge. Men uansett hva Trump gjør og hvilke utfall det har for Norge, er USAs største eksportvare kultur. Amerikanske trender, spesielt dets kulturkrigsbesettelser, spres til resten av verden gjennom media og spesielt Internett. Når Trump nå har triumferert med et klart valgflertall – til tross for at han ledet den mest klønete og pinlige valgkampen i historien, der han ikke klarte å si en eneste ting som var vesentlig nøyaktig, sann eller anstendig – sendes det et klart signal fra toppen av det amerikanske samfunnet. Og det er at mobbing, løgn, likegyldighet, fiendtlighet mot sannheten, følelsesløshet, kvinnehat, og til og med seksuelle overgrep mot kvinner, er normalt og bra.
Forskere ved Institute for Strategic Dialogue, en uavhengig organisasjon som forsker og jobber for å snu trender innen radikalisering, ekstremisme og desinformasjon rundt om i verden, har sporet bruken av nedsettende og kvinnefiendtlig språk på tvers av X (tidligere Twitter), TikTok, Facebook og Reddit. Siden Trump vant gjenvalg har bruken av uttrykk som «repeal the 19th» (dvs., opphev kvinners stemmerett), «your body my choice» og varianter av å beordre kvinner om å dra tilbake på kjøkkenet, eksplodert, og økt med 4600% i løpet av 24 timer etter valget. Som ISD har dokumentert, er dette bare ett av mange eksempler i en økende bølge av trakassering og hat rettet mot kvinner på nettet i kjølvannet av 5. november.
Disse trendene er ikke nye. Selv i sine moderne formuleringer, eksisterte de før Trumps presidentkampanjer. Da jeg var en ung mann på college og begynte å involvere meg med det som skulle bli Alt-Right-bevegelsen, kom jeg over et essay som fortsatt er mye lest og anbefalt på høyreekstreme blogger og nettsteder, og fungerer som et slags intellektualisert manifest for kvinnehat og hvit rasisme. I «Sexual Utopia in Power» påsto F. Roger Devlin (et pseudonym som nylig ble avslørt å tilhøre en tidligere akademiker ved navn Christopher Moore) å ha avdekket de underliggende maktforholdene som styrer seksuell og romantisk aktivitet i det moderne samfunnet. I dette essayet, som senere ble bok, argumenterte han for at menn og kvinners seksuelle instinkter setter dem opp mot hverandre i evig konflikt, og at hypergam «ludder»-adferd blant kvinner har ført direkte til en sivilisasjonskrise av eksistensielle proporsjoner.
En av Devlins foreslåtte løsninger er at menn engasjerer seg i en «ektefellestreik», og nekter å inngå langvarige forhold, noe Moore insisterer på er feller fulle av risiko og urettferdighet. I Moores forklaring blir menn i det moderne feministiske samfunnet holdt ansvarlige for all svikt i sexliv og relasjoner, mens kvinner hele tiden unngår ansvar.
Bortsett fra å være en pervers inversjon av sannheten, fortsetter Devlins essay, og de utallige bloggene og «mannosfære»-nettsidene det inspirerte, å forgifte sinnet til unge menn i dag. I en annen tid kunne denne trenden ha forblitt oppflasket i en obskur, subkulturell nisje, langt fra hovedstrømmen i samfunnet. I dag er imidlertid praktisk talt alle ung menn koblet til et internett som stort sett er uregulert, ukuratert og uten tilsyn, og hvor desinformasjon og hatefulle ytringer umiddelbart spres. Den harde realiteten er at holdningene og meningene som uttrykkes i «Sexual Utopia in Power», i dag dominerer internett, spesielt de områdene hvor unge menn har en tendens til å samles. Kjenner du en ung mann, er du på det meste to grader adskilt fra et visst mediekosthold bestående av et flirende, likegyldig kvinnehat og rasisme, og konspirasjonsteorier om at hvite mennesker forsvinner og hvite kvinner har skylden.
I Norge har vi begynt å ta tak i problemene som følger med økt skjermbruk og tilgang til sosiale medier blant barn. Det finnes alvorlige problemer med ungdomsbruk av internett også, som ikke kan løses bare ved at PST besøker hver enkelt gutt som er blitt radikalisert. Norge har nå varslet at det vil bli det mest digitaliserte landet innen 2030. Men før vi går videre med mer digitalisering, må vi vurdere hva digitaliseringen har gjort med samfunnet så langt, og hva som må gjøres for å hindre at det norske samfunnet gjenskapes i Donald Trumps bilde.